Flukten fra software til mer software
Startup-investorer som i årevis har tjent gode penger på software og SaaS, søker nå mot hardware.
Bakgrunnen er selvsagt AI og automatisert programvareutvikling. Når stadig mer kan kopieres og bygges uten venture-milliarder på bok, blir det vanskeligere å identifisere software-selskaper med varige konkurransefortrinn.
Tenkningen er at hardware er vanskeligere å kopiere. Det er forståelig, men problemet er at hardware også primært handler om software.
Et ferskt eksempel er OpenAIs nye inference-prosessor, utviklet sammen med Broadcom på rekordtid. Brikkedesign er i økende grad programvare og mye av kunnskapen som trengs, ligger allerede latent i OpenAIs egne språkmodeller.
Kongen av hardware, Jensen Huang og Nvidia, var blant de første som virkelig gjorde hardware til software. Historien er godt beskrevet i «The Thinking Machine» av Stephen Witt.
På 1990-tallet fulgte brikkeprodusentene stort sett samme oppskrift: Først designet de brikken. Deretter produserte de en fysisk batch. Så startet den faktiske testingen. Prosessen tok måneder eller år og krevde enorme mengder kapital.
Nvidia hadde ikke den luksusen. I 1997 hadde selskapet seks måneders kontantbeholdning igjen og bare råd til én fysisk produksjonsrunde. Huang brukte omtrent halvparten av pengene på lageret til et utslitt selskap som solgte chip-emulatorer.
Emulatoren var pinlig treg. Den klarte omtrent ett Windows-skjermbilde i minuttet. Men den lot Nvidia kjøre all programvare, hver eneste driver og hvert eneste spill, mot en brikke som ennå ikke eksisterte. Da designet var ferdig testet i programvare, bestilte Huang masseproduksjon av en chip han aldri hadde holdt i hånden. RIVA 128 reddet Nvidia.
Det som den gangen var et desperat unntak, er i dag metoden. Nvidia designer nå silisium, kompilatorer, kjøling og nettverk samtidig og simulerer hele datasentre før det første fundamentet er støpt. Nvidias viktigste vollgrav har aldri bare vært brikkene. Det er utviklerplattformen CUDA, som konkurrentene fortsatt sliter med å erstatte.
Så hva skal en stakkars venturekapitalist gjøre?
Neppe bare flykte fra software til hardware. Da risikerer man å oppdage at man fortsatt investerer i software, bare med dårligere bruttomargin, lengre leveringstid og tollpapirer.
Skillet går ikke mellom software og hardware. Det går mellom produkter som er enkle å kopiere, og systemer der kode, data, distribusjon, produksjon og økosystem gjør hverandre vanskeligere å kopiere.
Med andre ord: Ikke invester i boksen. Invester i alt konkurrentene må lære for å klare å lage boksen. Og hvis det fortsatt virker for enkelt å kopiere?
Lag en proprietær kabel. Det har fungert før.