Etterlyses: nasjonale strateger

Rune Slagstad beskriver i «De nasjonale strateger» minutiøst de sentrale personene som har lagt grunnlaget for det moderne Norge.

Frederik Stang og A.M. Schweigaard moderniserte Norge med staten i førersetet fra 1830-tallet. Johan Castberg slapp utenlandsk kapital inn i fossene mot ett krav: hjemfall. Erling Kristvik, vestlandslæreren nesten ingen husker, forsto at et land bygges av dem som lærer opp folket. Erik Brofoss ga oss nasjonalbudsjettet og mange andre avgjørende reformer uten å gjøre noe stort nummer av seg selv.

Jens Evensen, Finn Lied og Jens Chr. Hauge fortsatte i de samme fotsporene da de radikalt endret Norge gjennom oljepolitikken og etableringen av Statoil tidlig på 70-tallet. Etter det har vi ikke hatt nasjonale strateger, mener Slagstad. Sentrale politikere de siste femti årene har vært mer eller mindre vellykkede administrerende direktører i A/S Norge.

Einar Gerhardsens fremste egenskap som regjeringssjef var ikke egne ideer. Det var evnen til å velge mannskap og la strategene få rom. Støres hyppige bytter og omrokkeringer forteller en mer broket historie, det samme gjør Stoltenbergs retur. De aller færreste vil hevde at Støre har lykkes med å skape en regjering med strategisk format. Men det er ikke for sent.

Kanskje kan noen av hans nye ansikter tre frem? Jeg håper Torgeir Micaelsen er en av dem som lar seg inspirere, og at vi endelig får en statsråd som klarer å se digitalisering, energipolitikk, kommuneøkonomi, næringsutvikling og kunnskapsproduksjon under ett.

KI og datasenterindustrien kan bli den nye oljen. Men det krever en Erik Brofoss og en Jens Chr. Hauge for å realisere det. Lykke til!

Først publisert på LinkedIn.