Hva KI-fans ønsker seg til jul
En velskrevet, pedagogisk og innsiktsfull bok om kunstig intelligens, skrevet av en dreven journalist tett på miljøet. En bok selv ikke den fremste språkmodellen kunne skrevet bedre. Det er hva Kevin Roose leverer med The AGI Chronicles.

- Bok
- The AGI Chronicles
- Forfatter
- Kevin Roose
- Sjanger
- Sakprosa
Han følger utviklingen og rivaliseringen innen KI fra 2017, da OpenAIs ledende KI-forsker Ilya Sutskever oppsøker kollegaen Alec Radford og ber ham kikke på en forskningsartikkel som Google nylig har gitt ut: «Attention Is All You Need».
Resten er historie. Og den leser du best i Rooses bok.
Jeg har tidligere lest blant annet Empire of AI (Karen Haos dypdykk i OpenAI og harde oppgjør med Sam Altman), Genius Makers (forhistorien med Hinton og AlexNet), The Thinking Machine (om Nvidia og Jensen Huang) og Supremacy (nærportrett av DeepMind og OpenAI).
Alle er gode. Roose har fordelen av å være sist ute og får med seg det spektakulære som har skjedd de siste 18 månedene. Gjennom arbeidet i The New York Times og podkasten Hard Fork har han dessuten opparbeidet seg svært gode kilder. Og mannen kan skrive selv. (Jeg kjørte prologen gjennom Pangram. 100 % menneskeskrevet.)
Det merkes særlig i skildringen av Anthropic og Dario Amodei. For en tidligere filosofistudent er det ekstra interessant å lese om filosofen Amanda Askells arbeid med Anthropics konstitusjon og Claudes personlighet.
Hun er også opptatt av Claudes «velferd», noe som klinger rart når vi snakker om et datasystem. På den annen side er jeg ikke i tvil om at Askell har gjort noe riktig når jeg snakker med Claude. Tonen og karakteren føles rett og slett mye bedre, mer solid og gjennomtenkt enn hva ChatGPT og OpenAI holder på med.
Roose er også svært god til å forklare de tekniske utviklingstrinnene, og han forteller underholdende om hvordan Google gang på gang snubler, til tross for forskerne, maskinparken, datamengdene og distribusjonen konkurrentene bare kan drømme om. Det er en studie i destruktiv kontorpolitikk og motstand mot disruptiv innovasjon.
Den tette tilgangen til kildene er samtidig bokas begrensning. Karen Haos kritiske blikk og moralske harme finner du mindre av her. Roose lar seg derimot rive med av Sutskevers oppfordring: «Feel the AGI». Begeistringen gir fortellingen driv, men gjør også at miljøets egen forståelse av kappløpet får stor plass.
Kevin Roose har skrevet den beste boka jeg har lest om hvordan det føles å bygge AGI. Vil du vite hva det koster, må du også lese Hao og andre. Sammen gir de et langt rikere bilde av KI-kappløpet enn noen av dem gjør alene.
Boka har gitt meg flere lesefrukter enn det er plass til her. De følger i nye innlegg, blant annet om et mønster som går igjen i flere av de store KI-gjennombruddene, og hva en tegning av M.C. Escher har med det å gjøre.
Legg boka under treet. Og les den før du spør en chatbot om den.